#RedSeaRiskOilReturns100

OLJEN HOPPER IGJEN #Saudi oljeproduksjonen faller med 23 % til et 36-års lavpunkt ettersom Hormuz- og Rødehavsrutene nærmer seg Saudi-Arabias oljeproduksjon kollapset til 6,24 millioner fat per dag i august, ned 23 % fra juli og det laveste månedlige nivået rapportert av kongedømmet siden 1990. Tallet er et tydelig mål på hva krigen med Iran og Houthi-kampanjen i Rødehavet har gjort med verdens største oljeeksportør. #Saudi Arabia har fortsatt brønner, rørledninger og teoretisk reservekapasitet. Det som i økende grad mangler, er en pålitelig måte å få fatene ut på. I juli hadde #Saudi produksjonen tatt seg opp til rundt 8,14 millioner fat per dag under en kort pause i kampene. I august var denne oppgangen borte. Produksjonen falt med omtrent 1,9 millioner fat per dag. Eksporten ble enda hardere rammet. Tankersporing satte #Saudi råoljeleveranser på bare rundt 3,1 til 3,2 millioner fat per dag, det svakeste nivået på over et tiår. Før krigen eksporterte #Saudi Arabia regelmessig mer enn 7 millioner fat om dagen. Problemet er geografi. Stredet #Hormuz, hvor omtrent en femtedel av verdens sjøbårne olje normalt passerer, ble en krigssone etter at konflikten med #Iran eskalerte. Tanktrafikken kollapset da angrep og trusselen om flere angrep gjorde den #Gulf ruten stadig vanskeligere å bruke. #Saudi Arabia hadde et åpenbart alternativ. Deres øst-vest-rørledning ble bygget nettopp for en Hormuz-krise. Den frakter råolje over kongeriket til Yanbu ved Rødehavet, noe som gjør det mulig for saudiarabisk olje å nå tankskip uten å passere gjennom stredet. Men den alternative ruten er nå også under angrep. Houthiene i #Yemen har gjort det sørlige Rødehavet og Bab el-Mandeb til en ny faresone. Deres angrep på skipsfart, kombinert med angrep mot saudiarabiske mål, har gjort Rødehavsruten langt mindre pålitelig. Det etterlater #Riyadh klemt mellom to maritime flaskehalser. Når råolje ikke kan eksporteres, må produksjonen til slutt gå ned. Lagringstanker kan absorbere det første støtet. De kan ikke absorbere et ubegrenset antall fat hver dag. Aramco har derfor et stadig enklere valg: redusere produksjonen eller fortsette å fylle lageret med olje som ikke har noe pålitelig sted å gå. Det er en viktig forskjell i Tall. Saudi-Arabia rapporterte 7,12 millioner fat per dag med «forsyning til markedet» i august, nesten 900 000 fat over den rapporterte produksjonen. Forskjellen tyder på at lagerbeholdningen trekkes ned for å holde kundene forsynt. Det gir pusterom. Det løser ikke problemet. Inventarer kan bygge bro over midlertidig forstyrrelse. De kan ikke permanent erstatte fungerende eksportruter. Markedet har begynt å prise denne forskjellen. Brent-råolje gikk over 100 dollar fatet denne uken og ble handlet rundt 107 dollar ettersom angrepene på skipsfart og saudiarabisk energiinfrastruktur tiltok. Det er et kraftig steg fra omtrent 70 dollar før krigen. Saudi-Arabia har allerede opplevd et lignende produksjonssjokk under konflikten. Produksjonen falt til rundt 6,32 millioner fat per dag i april før den tok seg opp igjen i juni og juli. Mønsteret blir vanskelig å overse. Når en eksportrute trues, kan Saudi-Arabia omdirigere tønner. Når både Hormuz og Rødehavet er omstridt, blir kongedømmets reservekapasitet mye mindre nyttig. Og det er det største problemet for oljemarkedet. Saudi-Arabia er tradisjonelt produsenten alle forventer å vende seg til når forsyningene forsvinner. Riyadh kan normalt åpne kranene og sende mer råolje inn i markedet. Men ledig kapasitet bak en stengt eller farlig fraktrute er ikke det samme som ledig kapasitet tilgjengelig for forbrukerne. Det samme problemet gjelder for andre produsenter i Gulfen. Mye av regionens olje avhenger til slutt av et lite antall strategiske vannveier. Forstyrrer du én, kan lasten omdirigeres. Truer du begge samtidig, begynner hele logistikksystemet å stramme inn. Tallet på 6,24 millioner fat bør derfor ikke bare sees på som en annen månedlig produksjonsstatistikk. Det er en advarsel om infrastruktur. Saudi-Arabia brukte tiår på å forberede seg på en Hormuz-krise. Øst-vest-rørledningen var en av kongedømmets forsikringer mot nettopp et slikt scenario. Nå tester krigen selve forsikringspolisen. Hvis kampene fortsetter og begge rutene forblir omstridte, må Saudi-Arabia i økende grad stole på lager, begrensede skipskorridorer og den tankskiptrafikken som er villig til å akseptere risikoen. Det etterlater oljemarkedet med et helt annet spørsmål enn det det sto overfor før krigen. Det handler ikke lenger bare om hvor mye olje Saudi-Arabia kan produsere. Det handler om hvor mye olje Saudi-Arabia pålitelig kan levere. Akkurat nå faller svaret raskt. Hvis du vil, kan jeg også gjøre dette mer Inside Paradeplatz / Lukas Hässig-stil, med en mer provoserende åpning og et hardere avsluttende avsnitt.